Da litteraturprofessor og selverklært pessimist Eric Jarosinski (43) innså at han brukte mer tid på Twitter enn på forskning, var det på tide å si opp jobben. 100.000 følgere kunne ikke vært mer fornøyd.
A gentle reminder that there is a difference between «NEIN!» and «Nein.» The former is a momentary fit of rage. The latter is a way of life.
Han er det akademiske twitteratets beste unnskyldning for å tilbringe for mye tid på internett. Han har sluttet som professor for å perfeksjonere kunsten å skrive intelligente, absurde og generelt pessimistiske twittermeldinger.
Som denne: «At Starbucks I order under the name Godot. Then leave».
Twitterprofilen hans viser filosofen og sosialkritiker Theodor W. Adorno og det tyske ordet nein. Med punktum. Slik tvitrer Eric Jarosinski, professor i tysk litteratur og selverklært mislykket intellektuell, seg ut av sin egen midtlivskrise.
Krank
Da han fortsatt foreleste ved University of Pennsylvania og tidvis måtte avlyse på grunn av sykdom, skrev Eric Jarosinski eposter til studentene som denne: «Krank. The German word for sick. Because that’s how sick I’m feeling today.» Tyskerne virker ikke nevneverdig fornærmet. Professorens alter ego NeinQuarterly, med over 100.000 følgere i 125 land, har ihvertfall gjort mer for interessen for tysk litteratur og filosofi enn det Jarosinski maktet å gjøre ved universitetet. Jarosinski er allerede blitt fast spaltist i Die Zeit. Nå skal NeinQuarterly til Europa. #Failedintellectual-tour starter i Glasgow 27. februar. Boken «Nein. A Manifesto» er ventet i løpet av året. Hvis Jarosinski klarer å fullføre den, da.
NeinQuarterly er twitterkontoen for de politisk interesserte:
«Marx, Marxist, and Post-Marxist walk into a bar. Marx hates the prices. Marxist hates the crowd. Post-Marxist hates Marx.»
For nyhetsjunkier:
«Dear @yanisvaroufakis: Germany would like to know 1. If you are serious about leaving the Eurozone. And 2. If you’ll take it with you.»
For språknerder:
«An Oxford comma walks into a bar. Orders a gin, and tonic.»
For pessimister generelt:
«’Tja’ is German for «We’re all going to die. All of us. Eventually. We’re all going to die. Seriously.’»
Twitterkontoen hans er ikke politisk, men likevel full av sprengkraft. Den er ikke moraliserende, men likevel skarpt samfunnskritisk. Den balanserer hårfint på grensen mellom intellektuell arroganse og sårbar selvforakt. NeinQuarterly er den sprenglærde, usikre, flinkeste gutten i klassen som bærer på et indre opprør. På nettsiden presenteres prosjektet slik: «Nein er ikke nei. Nein er ikke ja. Nein er nein. Nein tror militant på ingenting.»
Eller som han skriver på Twitter:
«Hate yourself like nobody’s watching. They’re not.»
Leve med lidenskap
Eric Jarosinski vokste opp i Wisconsin, i et område bosatt av tyske immigranter. Interessen for det tyske språket vokste da han oppdaget tenkerne Adorno, Nietzsche og Marx. Den tyske regissøren Werner Herzog, kjent for sin kompromissløse stil, er en av hans stadig tilbakevendende kamerater. I twitterform høres det slik ut:
«A nice feature of German gps systems is Werner Herzog telling you why each destination is more empty and unforgiving than the last.»
– Hver gang jeg ser en av Herzogs filmer blir jeg påminnet om at jeg kaster bort tiden hvis jeg ikke lever med en viss form for lidenskap. Og i lang tid gjorde jeg ikke det, sier Jarosinski i et ferskt intervju med Slate Magazine.
Kanskje var det etter å ha sett en av Herzogs filmer at Jarosinski til slutt innrømmet for seg selv hvor mye han egentlige mislikte å skrive akademiske artikler. Eller kanskje var det den stadig voksende tilhengerskaren på Twitter. Jarosinski oppdaget at Twitter ga ham tilbake råskapen, lekenheten og de språklige metaforene som først hadde gjort ham interessert i tysk litteratur og filosofi.
Hans neste prosjekt, i tillegg til europaturné og bok, er et nettsted der intellektuelle kan samles for å dele ideer og lufte frustrasjoner. Hva som kommer ut av prosjektet, er opp til deltagerne selv, i sann nihilistisk ånd.
Nei til ja
Så hva er den perfekte tweet, ifølge litteraturprofessoren? Den består av en påstand, etterfulgt av en motsatt påstand, som sammen skaper en ny mening. Og aller helst inneholder den et språklig bilde eller en dialog. Jarosinski liker å tenke på det som en tegneserieboble skrevet for en tegneseriefigur som ikke finnes. Twitter er de hermeneutisk interessertes perfekte lekegrind, et sted hvor akademiske påstander kan prøves ut i praksis, stramt avgrenset av en grense på 140 tegn. Og, i motsetning til akademiske artikler: et sted hvor noen faktisk leser det du skriver. Eric Jarosinski sa det slik til LA Times tidligere i år:
– I den grad NeinQuarterly har et prosjekt, handler det mye om negasjoner. Ved å gjøre narr av, snu om på eller si nei til politiske klisjeer og popkulturelle slagord, skapes kanskje også et slags lekent rom der jeg forestiller meg hva som kunne ta deres plass. Noe vi kunne tenke oss å si ja til. Eller, vel, ikke. Hvis jeg kan få sitere en av mine egne tweets:
«Dialektikk er ikke å si nei bare for å si nei. Det er å si nei til å si ja. Og så si nei.»
Publisert i DN Magasinet lørdag 7.mars 2015.
rømmen og veien dit. Les saken i DN Lørdag her:
kvitrine 